Selv om dagene er så like som de var før jeg flyttet og kom tilbake igjen, så er de samtig så veldig annerledes. I dag så fikk mamma endelig noen få timer der hun kunne slappe av og prate med venner, og ikke tenke på pappa hele tiden. Da var det min jobb å gå å sjekke på pappa som sov. Sjekke om han sover, om han har det bra og at han fremdeles lever.
Jeg rydder og vasker mer enn noensinne, men jeg har ikke noe i mot det. Så lenge det hjelper mamma slik at hun kan fokusere på pappa, eller ta litt vare på seg selv så gjør jeg det lett. Det skjer en del for tiden, og det suger å måtte prioritere mellom aktiviteter. Familien prioriterer jeg lett og det forstår nok folk, men når det kommer til andre ting er det ikke fullt så lett.
Jeg merker at jeg henger etter på skolen, men jeg prøver å følge med. Ikke helt lett når Facebook er så tilgjengelig som det er, men jeg får med meg det meste. Hadde plutselig prøve i dag og helt ærlig så hadde jeg ikke engang åpnet historieboken engang. Fikk 8/15 så er fornøyd egentlig, bra nok til å ikke ha lest i det hele tatt. Syns i alle fall jeg.
Nå er det tid for samfunnsøkonomi, kåseri og andre lekser. Eller bare Facebookspill...
Anja
En annerledes hverdag
Blog Archive
Rosie Gaede var vertsmor (29)
Neil Gaede var vertsfar (34)
Oona Laakso var den finske "søsteren" min.
Vi gikk begge på Chaffey High School med rundt 3800 elever. Gammel, så den var både pen og stygg.
170.000 innbyggere i Ontario, hvor jeg bodde, og det var 1 time unna LA.
Jeg tror jeg har bestemt meg for å holde meg til Blogspot. Designet på blog.no-bloggen min er/var så mye bedre, men jeg skal se om jeg ikke klarer å finne utav noe HTMLkoder eller noe. Eller så kan jeg låne (stjele) en template fra noen. Så går det så fint, så.
Jeg prøver i alle fall, så får vi se hvordan det går. Vet ikke hvor lenge jeg gidder å blogge heller, det er så mye annet som trenger mitt fokus. Som for eksempel skolearbeidet mitt, der jeg må jobbe hardere en alle andre uansett hvor smart jeg er. Ganske average vil jeg tro, men jeg henger jo ett helt år bak.

Pappa blir i alle fall ikke bedre for å si det slik. I dag kastet han opp en hel del, og han har det ikke bra. Det er slitsomt å gå opp trappen, så han holder seg for det meste i ro. Anstrenger han seg for mye - som å gå opp og ned ett par ganger, så blir han rett og slett kvalm. Det er ikke så kjekt for noen av oss, og kanskje spesielt lite kjekt for ham. Det er som om han har gått fra å være 50ish til 80ish på tre måneder.
Treningen i dag gikk bra og jeg merket at jeg har savnet cheerleading. Ikke bare treningen, men hele laget også. Vi er et team, cheerleading er en lagsport og jeg er så glad i alle sammen. Litt av en gjeng :)
Etiketter: Reise
Våknet av en stk hyperkatt som ville ut av rommet og en stk Oona som ikke orket å gå ut av sengen. Siden det er så utrolig mye kjekkere for meg å forlate den varme, koselige sengen enn det der er for henne. Men jeg er snill. Hun lot være å vekke meg når hun gikk på skolen da, så jeg skal vel være takknemlig for det. Forsov seg litt, det klarte hun, men jeg sov som en stein.
Har kanskje noe med at jeg er veldig sliten om dagene.. og kveldene.. og resten av døgnet, for den saks skyld. Ikke at jeg gjør noe som helst. Har fått sjekket ut av skolen, det tok en irriterende halvtime i stedet for de fem minuttene det burde ha tatt, har også invitert tre stk til pizzaparty, utenom familiefolk, og jeg har sendt tre pakker til meg selv i Norge. Funket ikke med to, ble for lite og jeg risikerer ikke overvekt i kofferten min.
Woho. Norsk videoblogg, jeg overrasker meg selv.
Dialekt har jeg visst også. Ups.
Siden jeg er kul og ikke liker de første to timene på skolen, så ble jeg heller hjemme og snakket med hjemmefolk på dataen. Mye kjekkere enn en fæl vikar og en idiotklasse :)

